Et kredittkort er det motsatte av et debetkort. Kredittkort består av lånte penger som man kan bruke. Den utestående saldoen (de pengene du har brukt) må betales tilbake, typisk innen 30 eller 45 dager. Dersom man ikke betaler tilbake det hele beløpet må man betale renter på det utestående beløpet. Dette gjør at kreditorgjeld kan bli veldig dyr. Mange bruker kredittkort for å få goder som "cash points, cash back" eller andre former for poeng eller goder.
Les gjerne artikkelen vår om forskjellen mellom kredittkort og debetkort:
les merEt debetkort er det motsatte av kredittkort. Debetkortet består av påfylte penger. Kortet er i utgangspunktet tomt og kan dermed ikke brukes til betaling med mindre man fyller på kortet med penger. Debetkort er ofte den første typen kort man får betjene som barn og ungdom. Debetkort har ikke spesielle goder som kredittkortene gjerne har.
Les gjerne artikkelen vår på forskjellen på debet og kredittkort:
les merRente er kostnaden ved å låne penger (kapital). Denne kostnaden kan sees som en godtgjørelse for at långiveren stiller penger til disposisjon som du låner. Långiveren tar en risiko ved å skulle gi lån til låntakere fordi det er en viss sjanse for at de ikke betaler tilbake det de har lånt. Denne kostnaden kan komme deg til gode ved innskudd i banken eller som kostnad ved betjening av diverse lån.
Renter kan både være penger du får eller du er nødt til å betale.
Hvis du er nødt til å betale renter så betyr renter: "Kostnaden ved å låne penger." For eksempel: Hvis du tar opp et lån på 100 000,- NOK med 5% rente så er du nødt til å betale 5% av utestående lånesum til de du har lånt penger av, typisk banken. Første betaling av lånet et du nødt til å betale 5 000,- NOK + eventuelt avdrag.
Les gjerne artikkelen vår om hva renter er her:
les merBSU-konto er et politisk initiativ for å oppfordre unge til å spare til bolig. Pengene du setter inn på kontoen er øremerket til boligformål (kjøpe leilighet og pusse opp). Du kan kun få en BSU-konto, hvis du avslutter den vil du ikke få en ny!
Det er noen spesielle forhold med BSU-kontoen.
Det er 20% skattefradrag på det beløpet du har fylt opp på BSU-kontoen din. Det vil si at dersom du fyller opp til maksgrensen på 27 500,- NOK per år så vil du få 5 500,- NOK tilbake ved neste skatteoppgjør. Dette gjelder kun hvis du har inntekt over 75 000 per år. I tillegg til skattelette så vil du motta renter på det totale innskutte beløpet. Du vil ikke motta skattelette hvis du allerede eier en bolig. Maksgrensen på BSU er 300 000,- NOK.
Les gjerne vår artikkel om hvordan BSU-kontoen fungerer:
les merNominell rente er den renten som det reklameres med oftest. Dette er fordi at nominell rente utelater flere gebyrer som for eksempel etableringsgebyr. Den nominelle renten består først og fremst av den renten som selskapet krever inn på det originale lånet ditt. I tillegg så er renten beregnet på 360 dager, mens du egentlig betaler for 365 dager. Det betyr at nominelle renter ikke inkluderer alle omkostningene og beregner ofte færre betalingsdager enn hva som er reelt. Dette betyr at som regel betaler mer enn den nominelle renten, det heter den effektive renten.
les merEffektiv rente består av nominell rente + andre påslag, omkostninger og termingebyr. Dog inneholder den ikke gebyrer ved for sen betaling osv, de kommer i tillegg. Effektiv rente inneholder alle kostnader forbundet med en korrekt gjennomføring av betalingsplanen tilknyttet lånet. Dersom du utsetter noen betalinger så vil de totale kostnadene øke. Du er nødt til å se på effektiv rente når du vurderer lån!
les merEn høyrentekonto er en vanlig bankkonto med en høyere innskuddsrente enn vanlig. denne kontoen gjør seg til kortsiktig sparing, med en sparehorisont på kort sikt. Bankkontoen har ingen risiko inntil 2 000 000, men har svært lav avkastning.
Eksempel:
Du skyter inn 10 000,- NOK på din tome høyrentekonto. Høyrentekontoen din har 3,4% innskuddsrente. På slutten av året så får du årsoppgaven på kontoen og du får 10 000 * 0,034 = 340 kr fra banken til din høyrentekonto.
Les gjerne om renter i vår artikkel:
Oi, vi har enda ikke laget en lengre artikkel om dette ordet!!! vi er på saken
Virkedag er ordinære arbeidsdager (mandag til fredag). Dette betyr at lørdag og søndag ikke regnes som virkedager og ikke bør regnes med. Eksempel: Dersom du sender inn en søknad til Lånekassen på torsdag og det opplyses at søknaden behandles innen 4 virkedager. Da kan du forvente svar innen onsdag.
Oi, vi har enda ikke laget en lengre artikkel om dette ordet!!! vi er på saken