Foto: Bildet er betalt for via Canva

Fond og aksjesparing i urolige tider

Når Russland invaderte Ukraina, sendte det verdens børser i minus. Flere fond og aksjesparere har allerede hatt en ‘treg start’ på spareåret 2022. Media og nyheter preges av overskrifter som «Alt raser», «Kan være starten på et krakk» eller «Sjekk ut hvilke aksjer du ikke bør eie nå» - sistnevnte er ofte en pluss-sak også! Slike utsagn fra toneangivende aktører påvirker oss ubevisst. Så hva bør du gjøre når det er uro i aksjemarkedet? Vi hjelper deg med informasjon!

Kontekst for dagens situasjon:

Situasjonen i dagens aksjemarked er preget av krigen mellom Russland og Ukraina. Krigen fører til usikkerhet blant investorer. Kjøperne i markedet bremser sine kjøp samtidig som flere aksjonærer velger å selge sine aksjer på grunn av verdinedgang. Dette kan sende aksjekursen nedover. Når nok aksjer synker i verdi vil også flere fond få samme effekt.

Oslo Børs svømmer mot strømmen

Til tross for meldinger om nedgang i aksjemarkedet så har Oslo Børs klart seg veldig bra sammenlignet med resten av verden. Oslo Børs er dominert av industri innenfor olje og gass. Russlands krigserklæring har ført til boikott av russiske produkter og tjenester – spesielt olje og gass.

Norge er den nest største eksportøren av gass til Europa. Når tilbudet i det globale oljemarkedet reduseres, samtidig som etterspørselen er uendret, vil oljeprisen stige. Dette fører til økte inntekter for norske olje og gass – selskap. Som igjen hjelper å dempe fallet på Oslo børs.

Historiske data:

Krig og konflikt kan legge en midlertidig demper på aksjemarkedet. Nedenfor har vi listet opp et par eksempler på hvor fort aksjemarkedet har hentet seg inn igjen:

Kilde: Tallene baserer seg på S&P 500 indeksen:

Dersom krigen mellom Russland og Ukraina skulle spre seg til andre land kan omfanget av krigen påvirke finansmarkedene i enda større grad. Dersom tredje verdenskrig skulle bryte ut vil vi ha større problemer enn hva fondsverdien vår er (bank i bordet).

NB: Enkeltaksjer bærer som regel høyere risiko enn kjøp av fond (samling aksjer). Enkeltaksjer som er tilknyttet krigen i Ukraina som Gazprom og Rosneft har lidd enormt.

Lang sparehorisont (10-15 år) reduserer risikoen

Som vi ser i tabellen over så er de fleste krigene / konfliktene innhentet i løpet av 365 dager / 1 år. Dette bør virke beroligende på alle langtidssparere. Derfor vil du som sparer langsiktig i brede indeksfond kanskje kjøpe/spare litt ekstra i fondet nå? Mange vil omtale dette som «Buy the dip».

Buy the dip?

På sosiale medier som Instagram og Tiktok kan vi høre om ukvalifiserte influensere som ber oss om å kjøpe «The dip», men hva er «The dip»? Vi er glade for at du spurte 😊.

Når en aksjeverdi synker vil det synliggjøres på grafen som en dump / pil ned.

Dersom du har tro på at ditt finansielle instrument (for eksempel brede indeksfond) sine underliggende verdidrivere (for eksempel aksjene som fondet består av), og du i tillegg mener at konflikten ikke vil påvirke avkastningen nevneverdig, kan det være lønnsomt å kjøpe litt ekstra når aksjemarkedet er billig – dersom forutsetningene stemmer. Da får du nemlig en lavere snittkurs og det skal mindre verdistigning til for at du tjener penger.

La oss ta for oss et hypotetisk eksempel:

Du eier et fond ‘Global index class A’ (brukes kun som eksempel).

Du eier 9 andeler i fondet til en snittpris på 500 kr pr andel og sparer fast 500 kr hver måned.

La oss si at det oppstår noe som trekker aksjekursen ned for eksempel en krig.

Fondet synker i verdi og fondet er nå verdt 250 kr pr andel.

Du lurer på om du skal kjøpe mer eller vente til kursen stiger over 500 for å tjene penger.

Alternativ A (sitter stille i båten)

Sparer 500 kroner som vanlig hver måned.

Ny snittpris = ((Gammel beholdning) + (Nytt aksjekjøp)) / (Antall eide aksjer) =

(500 * 9) + ((500 / 250) * 250) / 11 = 454 kr

(4 500 + (2 * 250)) / 11 =

4 500 + 500 / 11 =

5 000 / 11 = 454 kr

Alternativ B (Kjøper litt ekstra «Buy the dip»)

Sparer 2500 ekstra når aksjemarkedet er billig.

Ny snittpris = ((Gammel beholdning) + (Nytt aksjekjøp)) / (Antall eide aksjer) =

(500 * 9) + ((2 500 / 250) * 250) / 19 = 368 kr

(4 500 + (10 * 250)) / 19 =

(4 500 + 2 500) / 19 =

7 000 / 19 = 368 kr

La oss si at krigen som har påvirket fondet vårt er over og at aksjemarkedet går tilbake til tidligere verdi (500kr). Hvem av alternativene har tjent mest om de selger sine fond?

Alternativ A (sitter stille i båten)

Antall andeler: 11 stk.

Gjennomsnittskurs: 454 kr

Resultat: (500 kr * 11) – (454 kr * 11) = 506 kr profitt

Alternativ B (Buy the dip)

Antall andeler: 19 stk.

Gjennomsnittskurs: 454 kr

Resultat: (500 kr * 19) – (368 kr * 19) = 2 508 kr profitt

Som vi ser så kan det lønne seg å kjøpe ‘dipen’ / nedgangen dersom aksjemarkedet henter seg inn igjen innen rimelig tid. Merk også at dette vil fungere motsatt også: dersom du kjøper nedgangen og aksjemarkedet faller videre og du realiserer posisjonen din (selger fondet), så vil du tape enda mer penger. For de fleste langtidssparere, som ikke har inngående kjennskap til aksjemarkedet eller fondets eksponeringer, kan det være lurt å sitte stille i båten.